Ny avgjørelse fra Høyesterett: Feriepengekrav ved feilklassifisering foreldes ikke

Skrevet av advokatfullmektig Lotte Nilsen.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken mellom Recoveryakademiet AS og tre tidligere helsearbeidere. Dommen klargjør viktige spørsmål om foreldelse av krav på feriepenger.

Reglene for feriepenger

Retten til feriepenger reguleres av ferieloven. Loven gjelder for alle arbeidstakere i Norge, uavhengig av stillingstype, arbeidstid eller ansettelsesform. Enkelte særregler gjelder for arbeidstakere på skip, som har egne feriereguleringer.

Ferielovens formål er å sikre at arbeidstakere årlig får ferietid og feriepenger.

Retten til feriepenger opptjenes i løpet av det som kalles opptjeningsåret, som er året forut ferieåret.

Feriepenger beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag året før. Feriepengegrunnlaget inkluderer lønn, overtidsgodtgjørelse, bonuser, provisjoner og andre arbeidsrelaterte ytelser. Det er ikke alle utbetalinger som inngår i beregningen. Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder reiseutgifter eller feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret.

Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Enkelte tariffavtaler kan ha høyere satser, for eksempel 12 prosent. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent.

Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Det er imidlertid vanlig at virksomheter utbetaler feriepenger i en bestemt måned, for eksempel mai.

Dersom ferien deles, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Hvis ferie overføres til påfølgende ferieår, skal feriepengene for den overførte del utbetales først når ferien tas.

Dersom arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, skal utbetales i forbindelse med det avsluttede lønnsoppgjør.

Feriepengekrav foreldes ikke

Den nye avgjørelsen fra Høyesterett omhandler beregning av etteroppgjør og feriepenger for arbeidstakere som feilaktig har blitt klassifisert som oppdragstakere.

Sakens parter var enige om at arbeidstakerne hadde vært feilklassifisert som oppdragstakere. Uenigheten knyttet seg til etterbetalingskravet arbeidstakerne kunne gjøre gjeldende.

Et av hovedspørsmålene i saken var om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, og om slike krav foreldes. Ettersom feriepengegrunnlaget strakk seg over en lang periode, anførte arbeidsgiver på sin side at disse var gjenstand for løpende foreldelse.

Høyesterett kom frem til at hele konsulenthonoraret til de feilklassifiserte arbeidstakerne måtte anses som arbeidsvederlag, og således var en del av feriepengegrunnlaget. Videre viste Høyesterett til at feilklassifiserte arbeidstakere ikke har avviklet ferie i lovens forstand, og at foreldelsesfristen for krav på feriepenger derfor ikke starter å løpe før siste vanlige lønningsdag før fratreden.

Resultat ble dermed at krav på feriepenger kunne strekke seg tilbake til da arbeidstakerne først ble engasjert, som i dette tilfellet var på 9, 10 og 11 år.

Avgjørelsen om at feriepengekrav ikke foreldes er en viktig avklaring for arbeidstakere i slike situasjoner.